Er husene våre blitt for tette?

Er husene våre blitt for tette?

21-09-2016 
Av: Roger Mikalsen
Tak
Bilde av et nylagt tak.
Det er mange meninger rundt hus og tetthet. Etter som kravene til tetthet blir høyere, er det også mange som mener at hustakene våre blir for tette. Men stemmer dette?

Påstandene er mange: Det føles som å bo i en plastikkpose; alle vil få astma; husene råtner; man får ikke puste. Det er mange påstander og like mange vinglete svar. Det vi må forstå er at husene våre ikke lenger er fire vegger med tak, men et mye mer sammensatt produkt som er helt avhengig av at alle komponentene virker og er utført riktig for at produktet skal fungere.

Før bestod en bil i hovedsak av fire hjul, en motor og stål som bandt dette sammen. Etter hvert som utviklingen har gått fremover har bilen fått flere komponenter, både for at komforten skal bli bedre og for besparelse av miljøet. To krets bremsesystem, aircondition, servostyring, rentbrennende motorer og katalysator.

Også her må alle komponentene fungere både for at vårt krav til komfort og myndighetenes krav til utslipp skal innfris. Og vi har akseptert dette gjennom å sette bilen på service når det ikke fungerer. Nå er det på tide at vi begynner å se husene våre i samme kontekst.

Endring i bekymringsbilde

Tidligere var vi i bransjen bekymret for regn, vind, snø og de skader dette kan medføre på våre bygninger i form av mugg og råte. Trusselen gjaldt hovedsaklig det utvendige på våre bygninger. 

Men nå er dette snudd. Bekymringen i dag gjelder vel så mye fukt fra husets innemiljø. Vi mennesker avgir fuktighet hele tiden. Ett menneske avgir omtrent 2 liter vann i døgnet og det samme gjør våre store husdyr.

Aktiviteter som dusjing, klesvask, husvask og matlaging avgir store mengder fukt inne i en bygning. Dette kan skape oppsamling av kondens som igjen danner fukt- og sopp-problematikk i konstruksjonen og dårlig inneklima for beboerne.

Noen bekymrer seg om husene er for tette mens andre mener de ikke er tette nok. Hvem har rett? Det som er viktig er å prøve og se hele bildet.

Før besto huset av tak, tynne trevegger og en vedovn. Det lakk litt her og der og fukten fløy ut like fort som den oppstod. Men tidene er forandret. Vårt krav til komfort og myndighetenes krav til energiforbruk har formet våre bygninger til noe helt annet. Det er blitt et langt mer komplekst produkt.

Man må forsøke å se de nye løsningene og anbefalingene hver for seg istedenfor som en motsats til de gamle. Dersom du setter et tak med 35 cm isolasjon og forenklet undertak (pre akseptert, godkjent løsning i henhold til TEK10) på et hus fra 1975, så er det stor sjanse for at du får kondensproblemer i isolasjonen.

Grunnen til dette er fordi det ikke har tett plast inne fordi kravene til tetting inne i 1975 var noe helt annet. Hvis du i tillegg pusser opp inne og får plasten tett nok, vil det antageligvis bli dårlig inneluft samtidig som faren for radonkonsentrasjon øker, fordi kravet til ventilasjon og radonsperre i 1975 var så og si ikke-eksisterende.

Løsningene til de forskjellige bygningsdelene er komplekse, men er nøye tilpasset hverandre. Den ene løsningen er helt avhengig av den andre og at alle elementer fungerer som de skal.

Kravene til prosjektering, utførelse og ikke minst produktene er i dag helt avgjørende for et godt resultat. Det er viktig at man setter seg inn i hele prosjektet i planleggingsfasen slik at man kan velge løsninger og produkter ut i fra det totale bildet.

Bilde av hus med nytt tak.

Valg av løsninger

Når man skal rehabilitere et hus er det dagens forskrifter som gjelder. Skal man sette opp et tilbygg er det kravet til isolasjon og tetthet etter TEK 10 som blir gjeldende. De fleste velger da 25 cm vegger, og limer og tetter dampsperre etter alle kunstens regler.

Dette er i og for seg riktig, men da må vi også få med ventilasjonen. Utfordringene i et gammelt hus blir ofte enda mer utfordrende og komplekse enn i ett nytt bygg, fordi man må prosjektere med hensyn til de allerede eksisterende løsningene.

Løsningene som ble valgt i 1975 vil helt klart legge føringer for prosjekteringen vi gjør for rehabilitering og endringer som utføres i dag. Det kan være en utfordring å både ta hensyn til eksisterende bygg samtidig som du skal møte myndighetenes krav.

Sintef byggforsk gir oss løsninger for de aller fleste problemstillinger, men sannheten er at vi i Norge har bygget hus i mange hundre år. Løsningen har dermed vært mange, og nesten alle tiår har sine egne løsninger.

Det blir til slutt den som skal utføre prosjektet som må velge de rette løsningene for ditt hus. Vi er derfor avhengig av å ha kunnskap i alle ledd, både hos utførende og hos dem som produserer og leverer våre byggevarer.

Man kan med andre ord diskutere for og imot i diskusjonen om hvorvidt husene har blitt for tette. Men sannheten er at i dagens samfunn sitter vi på så mye kunnskap og ulike løsninger som har blitt utviklet gjennom mange år at den naturlige fasiten på diskusjonen er: husene, produktene, og løsningene til byggverk har aldri vært bedre.

Roger Mikalsen

Produktsjef siden 2016. Byggmester siden 2002. Lang erfaring som leder av byggmester- og entreprenørbedrifter med fokus på eneboliger.
Kategorier:
Tak
Vegg
Grunn
Flate tak og membraner
Generelt
Aktuelle nyhetssaker
Feilfri montering
Referanser
Mataki sponser Oda
Abonner på vårt nyhetsbrev
Abonner på vårt nyhetsbrev og få en samling av våre siste nyhetsinnlegg på epost.
<  Tilbake til arkiv
Aktuelt
Kategorier:
Tak
Vegg
Grunn
Flate tak og membraner
Generelt
Aktuelle nyhetssaker
Feilfri montering
Referanser
Mataki sponser Oda
Abonner på vårt nyhetsbrev
Abonner på vårt nyhetsbrev og få en samling av våre siste nyhetsinnlegg på epost.