borettslagsregler.png

Disse reglene i borettslag og sameie må du kunne

Av Tommy Starmer on 13.07.17 14:34

Bor du i et borettslag eller sameie hvor reglene er litt sære? Fortvil ikke, du er ikke alene om å måtte forholde deg til regler som at gresset kun skal rakes i én retning, eller forbud mot tørking av dametruser og bh-er på tørkestativene.


Disse reglene er kanskje ikke de farligste å bryte, og i verste fall irriterer det naboen litt at gresset ligger feil vei. Men det finnes noen regler du må holde, og for borettslag er disse nedfelt i Burettslagslova.


Når det kommer til sameie er det litt andre regler, og det som er nedfelt i Burettslagslova gjelder ikke for sameie, selv om flere av paragrafene ligner.

Den største forskjellen på borettslag og sameie, er at et sameie ikke har som formål å tilrettelegge for at andelseierne har rett på egen bolig i borettslaget. Det vil si at i et sameie kan du selv velge om du ønsker å leie ut eiendommen eller å bruke den selv. Slik er det altså ikke i et borettslag.

Les ogsåIntervju: Styreleder om bytte av tak i Trolldalen borettslag

En annen forskjell er at i et sameie er du eier av en sameieandel, denne kalles eierseksjon. Og i motsetning til borettslag er ikke et sameie et selskap som eier en eiendom i fellesskap, men en sammenslutning av forskjellige selvstendige eiere.

På grunn av disse forskjellene, er det som sagt også forskjell på lovene som angår disse to måtene å eie eiendom på. Er du sameier må du til Eierseksjonsloven for å lese om spesifikke regler for å sameie, mens er du eier av andel i et borettslag må du til Burettslagslova.

Borettslagsparagrafene du ikke kan overse


Forbud mot diskriminering (§ 1-5)
Det er ikke lov å nedfelle vilkår i vedtektene som tar hensyn til kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Denne paragrafen burde være enkel å overholde, og loven utdyper også at slike omstendigheter ikke kan regnes som saklig grunn for å nekte godkjenning av en andelseier eller bruker.

Hovedregelen om eie av andel (§ 4-1)
Hver andelseier kan bare eie én andel, med mindre loven sier noe annet, i tillegg er det bare fysiske personer som kan være andelseiere. Det er også mulig for juridiske personer å eie andeler i borettslag, da tenker man på stat, kommuner, selskap og stiftelser, mer om disse står det i § 4-2.

Hvem kan bo i boligen? (§ 5-1)
Når du kjøper deg en andel i et borettslag får du også med noe som heter borett, denne er knyttet til det å eie en andel. Og den betyr at du har enerett til å bo i en bolig i borettslaget, nærmere bestemt den boligen som er knyttet til andelen du har kjøpt.

I tillegg har du også rett til å benytte deg av fellesareal, og akkurat her kommer loven med en snedig formulering, at du skal bruke fellesarealene til det de er til, eller vanligvis brukt til. Så pass opp, her må du ikke forville deg inn i ukjent territorium hva angår bruk av fellesarealer. Men ting som bør være greit, og spesielt om sommeren, er hyggelige grillfester.

Vedlikeholdsplikt (§ 5-17)
Det er ikke bare slik at det er andelseierne, altså vanlige mennesker som må oppfylle noen krav for å bli godkjent av laget, det er også slik at borettslaget har plikter det må overholde overfor de som bor der, altså andelseierne. Borettslaget er pliktet til å holde bygninger og eiendom i forsvarlig stand så fremt det ikke er en andelseiers skyld at vedlikehold behøves. Vedlikehold inneholder blant annet å sørge for at taket er i sin rette stand. Nederst i denne bloggposten kan du laste ned en gratis sjekkliste hvor du lærer hva du skal se etter om du lurer på om noe bør gjøres med taket i borettslaget eller sameiet. 

Generalforsamlingen (§ 7)
Alle som har bodd i borettslag vet at det hvert år er generalforsamling. Og du har trolig enten sett innkalling til en, sendt ut innkalling eller vært på en i løpet av tiden din i et borettslag. Generalforsamlingen har i henhold til § 7-1 øverste myndighet i et borettslag. Og her har alle som er andelseiere forslags-, tale- og stemmerett, som du kan lese om i § 7-2.

Den ordinære generalforsamlingen skal være avholdt innen utgangen av juni hvert år. I tillegg til ordinær generalforsamling finnes det også ekstraordinær generalforsamling. Og denne skal holdes, ifølge § 7-5, når styret finner det nødvendig. Den skal også holdes når revisor eller minst to andelseiere, som til sammen har minst en tiendedel av stemmene, krever det og samtidig forteller hvilke saker de ønsker skal tas opp.

Les også: 3 vanlige konflikter i et borettslag - og slik løser du dem

Egen lov for sameier

Paragrafene i Burettslagslova gjelder som sagt ikke for sameie, som har sin egen lov. Kort fortalt er det slik at i sameier skal man også ha et møte i året, dette er kalt sameiermøte og ikke generalforsamling.


Man kan heller ikke i sameie velge sameiere ut i fra forskjellige kriterier. Noen sameier har derimot vedtekter som sier at kun en viss type beboere blir godkjent. I disse tilfellene må omstendighetene regnes som saklig grunn for at det ikke skal være i strid med eierseksjonsloven § 3a.

Gratis sjekkliste:
Tommy Starmer

Del dine meninger om bloggartikkelen